Sammenflettede tema

Sett at jeg tar utgangspunkt i concurrent design. Denne arbeidsmetodikken innebærer blant annet at ingeinører fra forskjellige fagfelt jobber sammen - samtidig og i samme rom. Tverrfaglighet er dermed sentralt. I interaksjonen kan det for eksempel gi seg utslag i ulike perspektiver på virksomheten og kontekstuelle ressurser å trekke på for å skape mening. Her er Sissel sin avhandling særlig relevant. Hun peker blant annet på at ulike perspektiver kan bidra til ideutvikling. Ulike perspektiver kan sies å være et uttrykk for asymmetri mellom deltakerne.

Det at de alle jobber i samme rom innebærer at det er mange deltakere med interaksjonen. Arbeidet er dermed avhengig av god ledelse og struktur. Interaksjonsledelse er dermed også sentralt. Fasilitatoren er den som styrer arbeidssesjonene og hans kommunikative handlinger blir dermed særlig interessante.

Med ledertittel førlger ansvar og makt og asymmetri er derfor sentralt. Dette er en annen asymmetri enn den nevnt over. Den over gikk på uliket i perspektiv. Asymmetrien jeg nevner her går ut på ulikhet i ansvar og makt (og legitimitet) i interaksjonen.

Når vi kommuniserer inngår vi i sosiale relasjoner med andre. Ente vi skriver eller snakker, inntar vi en posisjon eller et ståsted overfor den eller de vi kommuniserer med. På denne måten tildeler vi også denne/disse en posisisjon. Slik skaper vi relasjoner oss imellom. Dette henger blant annet sammen med skaping av felles forståingsrom og inntoning mot de(n) andre.

Temaene nevnt over griper altså inn i hverandre og er nok entet mye ut fra en dialogisk forståelse av språk og språkbruk. Dialog, kontekstualisering og felles forståelse ser derfor ut til å bli viktige begrep i min analyse, selv om jeg må avgrense temaet litt (tror jeg). Det er jo også et slikt dialogisk perspektiv virksomhetsanalysen bygger på, så en gjennomgang av dialogisme og virksomhetsanalyse kunne kanskje vært på sin plass?

Et lite tillegg..

Andre aktuelle tema kan være tverrfaglighet og relasjoner. Disse inngår jo også til dels i de andre temaene allerede nevnt...

Noen uferdige tanker til en prosjektskisse

Noen forskningsinteresser – igjen

Når jeg nå skal skrive hjemmeeksamen i AVS3305 Metoder i språklig kommunikasjon, skal jeg ta utgangspunkt i et tema eller noen forskningsinteresser som jeg har lyst til å arbeide videre med (for eksempel i masteroppgaven). Aktuelle tema i den forbindelse kan være: interaksjonsledelse, concurrent engineering, asymmetri og idéutvikling eller kunnskapsutvikling.

I sin doktoravhandling sidestiller Sissel Rollnes Lysklett idéutvikling og kunnskapsutvikling (tror jeg). Forskningsmaterialet hennes er arbeidsgruppemøter. Slik jeg ser det kan prosjektene utført i arbeidssesjoner hos Aker Reinertsen (som Stine og jeg har observert i høst) langt på vei sammenliknes med idéutviklingen i arbeidsgruppemøtene som Sissel beskriver. Jeg tror derfor at det kan la seg gjøre å lage en masteroppgave for meg selv, der jeg studerer kunnskapsutviklingen i slike arbeidssesjoner. Sissels avhandling vil i så fall være særlig relevant.

En fordel ved å bruke slike sesjoner (som beskrevet over) som materiale er at jeg allerede kjenner litt til både bedriften Aker Reinertsen og arbeidsmetodikken som ligger til grunn for arbeidssesjonene. I tillegg var det veldig spennende og interessant å følge teamets arbeid i høst, og jeg tror Aker Reinertsen vil ha stor nytte av å få innsikt i hvordan kunnskapsutvikling i dialog gjøres konkret i bedriftens egne samtaler.

Relevante studier

Sissels doktorarbeid har et dialogisk utgangspunkt – en forankring i et dialogisk perspektiv, og hun benytter såkalt virksomhetsanalyse. Dette gjør også Gøril Thomassen i sin doktoravhandling fra 2005: Den flerbunnete treningssamtalen: En studie av samtaler mellom pasient og student fra sykepleier- og medisinutdanningen. Gøril sin avhandling vil derfor også være særlig relevant. Både Sissel, Gøril og andre som har gjort virksomhetsanalyse referer alle til Per Linell (i hvert fall de som jeg har lest). Virksomhetsstudier gjort av han vil derfor også være relevante, for eksempel Linell & Thunqvist (2002). Hans kommende bok om analyse av samtaler og språklige møter som kommunikative virksomheter vil også være interessant lesning i så måte.

Det dialogiske perspektivet er et perspektiv som mange på instituttet er inspirert av, inkludert jeg selv (som jeg skrev tidligere i dag). Både dialogisme og virksomhetsanalyse gir rom for forskeren til å kombinere analyser gjort på ulike nivå. Det å starte på mikronivå, for etter hvert å kunne løfte blikket og heve diskusjonen over på et meso- eller makronivå ser jeg som veldig tiltalende. På denne måten kan forskeren si noe om hvordan konkrete handlinger henger sammen med kontekster og tenkning.

Jeg har lest mye om ”dialogismens far” Bakhtin. I forbindelse med en eventuell masteroppgave basert på et dialogisk perspektiv vil det derfor være interessant å lese noe skrevet av Bakhtin selv. Her om dagen kom jeg noe tilfeldig over boken: Bakhtinian Perspectives on Language and Culture med bidragsytere som Sigmund Ongstad, Finn Bostad, Lars Sigfred Evensen og Per Linell. Denne boken tror jeg også det vil være interessant å ta en titt på.

Hvordan kan dette avgrenses?

Og hvilke forskningsfelt kan det inngå i?

Asymmetri som ulike perspektiver

I forbindelse med min interesse for asymmetri og konflikter ble jeg tipset om Sissel Lyskletts doktoravhandling (ikke forsvart ennå). I sitt arbeid har Sissel undersøkt ideutviklingens vilkår i arbeidsgruppemøter, og hun kaller avhandlingen for Dialog mellom ideer. Sissel skriver om "hvordan ideer og tanker utvikles i et dialogsamspill" og trekker frem at ulike perspektiver kan skape energi som driver ideutviklingen framover. Her kommer Linell og Luckmanns påengtering av at asymmetri er en forutsetning for samtalen. Sissel poengterer imidlertid at ideutviklingen avhenger av at samtaledeltakernes perspektiver nærmer seg hverandre. Asymmetrien kan ikke være for stor.

Innenfor et dialogisk perspektiv på kommunikasjon kombinerer Sissel analyser av kontektstuelle ressurser, kommunikative handlinger og utvikling av felles forståelse i dialogen mellom ideer. Dermed kan hun si noe om hvordan kontekst, interaksjon og tenkning virker inn på hverandre og avhenger av hverandre i ideutviklingsprosessen. Dette synes jeg er en interessant måte å forske på, og jeg ønsker å utarbeide en tilsvarende innfallsvinkel i mitt masterprosjekt, selv om dette ikke kan ble like omfattende.

Forskningsinteresse og metodeinteresse

I dagens forelesning i AVS3305 Metoder i studier av språklig kommunikasjon formulerte Gøril to spørsmål som vi skulle skrive svar til og så presentere for henne og hverandre etterpå:

• Hva slags forskningsinteresse har jeg?

• Hva er det metodisk interessante?

Disse spørsmålene skulle hjelpe oss til å formulere en oppgave vi skal skrive i faget. Denne oppgaven skal dreie seg om metode. Innenfor det kan vi formulere oppgaven selv. Jeg vil nå presentere hva jeg svarte på spørsmålene og begynne å formulere en oppgave her.

Hva slags forskningsinteresse har jeg?
Jeg tror at min forskningsinteresse i hovedsak ligger innenfor såkalt institusjonell/institusjonalisert kommunikasjon. Med dette mener jeg kommunikasjon i organisasjoner. Dette tror jeg kan komme av at jeg ikke er sikker på at det er forskning jeg ønsker å drive med etter at jeg har tatt mastergraden - og at jeg føler at innsikt i slik kommunikasjon vil være nor jeg kan ta med meg og anvende i et næringsliv. Det betyr ikke nødvendigvis at det er det eneste, men det er i hvert fall et område som jeg ser at jeg kan bruke utenfor en forskerstilling.

Jeg er også interessert i relasjonsskapingen vi gjør gjennom språkbruken vår. (Dette kan forøvrig studeres både i og utenfor organisasjoner.) Det er vel kanskje her konfliktideen kommer fra. men det er så mye annet jeg kan se på enn konflikter og jeg tror kanskje at det vil være fruktbart å være åpen for andre innfallsvinkler, som for eksempel interaksjonsledelse. Ellen Andenæs vil forresten presentere sitt prosjekt for oss i neste uke. Kan hende er det noe jeg kan ta tak i og gjøre innenfor eller i forbindelse med hennes prosjekt?

Over til det andre spørsmålet:
Hva er det metodisk interessante?
I og med at jeg ikke helt har temaet (eller forskningsinteressen) helt klart formulert, velger jeg å svare på dette spørsmålet med et fokus på mine interesser innen metodikk. Refleksjonene her vil være sterkt basert på mine erfaringer med prosjektgjennomføringen i faget AVS2211 Språklig kommunikasjon i organisasjoner.

Jeg er ikke egentlig kun interessert i samtaler og samtaleanalyse(som det kan se ut til av tankene rundt konflikt tidligere), men også i tekst og tekstanalyse. Intervju virker som nyttig og interessant. Det gjør også obsrvasjon. Kanskje har jeg gjennom AVS2211 funnet ut at jeg heller mot at bruk av ulike metoder kan være nyttig som supplementer til hverandre?

Jeg føler at det å gå grundig og dypt til verks, som ved for eksempel å bruke CA som samtaleanalyse, er fruktbart. Inger sa for eksempel i sin forelesning om å arbeide med masteroppgaven at arbeidet med transkripsjoner var et taknemlig sted å ta fatt i materialet og begynne å jobbe med det samtidig som det hjalp henne i videre analyse. Det å gå dypt ser altså fruktbart ut, men samtidig føler jeg at det å heve blikket litt etter hvert og trekke det hele opp på et annet plan/nivå, vil gi oppgaven/prosjektet en ekstra dimensjon - en dimensjon som vil være nyttig. I AVS2211 bestemte vi oss i utgangspunktet for å gjøre observasjoner, men fant fort ut at vi ønsket annen input fra deltakerne i samtalene vi studerte, sannsynligvis blir dette i form av intervju.

Men hva blir da oppgaven?
På grunnlag av dette foreslo Gøril at jeg metodeoppgaven min i AVS3305 kunne dreie seg om å kombinere etnografisk materiale og intervju eller samtaleanalyse. I den forbindelse lurer jeg litt på om det er for mye å skrive om både samtaleanalyse og intervju. I så fall - hvilke skal jeg velge? Eller vil jeg diskutere kombinasjon av samtaleanalyse og intervju?

Akkurat hva er forresten etnografisk materiale? Jeg tenkte det var observasjonsmateriale,men nå ble jeg plutselig usikker. Når jeg tenker meg om tror jeg det er materiale fra såkalte autentiske samtaler - altså samtaler som finner sted i dagliglivet. I dette livet inkuderer jeg samtaler fra arbeidsplassen. jeg mener med andre ord samtaler som forekommer i folks faktiske liv og ikke i situasjoner konstruert av forskeren.

Nå tror jeg at jeg skal avslutte denne noe forvirrede teksten. Jeg får heller gå tilbake og lese den på nytt en annen dag. Kanskje er det hele litt klarere for meg da.. får håpe det :) Oppgaveteksten skal leveres på mandag sammen med indikasjoner på hvilken litteratur jeg tror jeg vil få nytte av og tror jeg kommer til å trekke på.

Fast rutine

I høst har jeg ikke fått skrevet så mye i bloggen. Jeg har skrevet en del om tankene mine, men det har vært på papirer som har blitt liggende litt her og litt der. I våres var jeg flnkere til å skrive i bloggen, og jeg savner å ha et sted der nedskrevne tanker er samlet. Jeg må derfor ta meg selv i nakkeskinnet og begynner i dag :)

Det å se tankene mine samlet gir meg en større mulighet til å se min egen utvikling. Dette har flere ganger gjort at jeg har forstått noe nytt, kun ved å se på hva jeg har skrevet tidligere. Det virker også motiverende å gå tilbake og se at jeg klarte å skrive noe fornuftig om spørsmål og temaer som jeg strevde med å forstå. Det blir liksom så mye tydeligere at det lønner seg å jobbe litt med saken og at man ikke skal gi opp for tidlig.

Litt mer om konflikter.. eller kanskje heller asymmetri?

Jeg har tenkt litt mer etter at jeg skrev teksten lagt ut idag. Dersom jeg vil se på hvordan "konflikter kan skape og drive fruktbare samtaler eller diskusjoner" vil kanskje asymmetri være et mer fruktbart begrep. Linell og Luckmann skriver jo nettopp at asymmetri er en forutsetnig for kommunikasjon. Et tema relatert til dette er jo også tverrfaglig samarbeid. I slikt samarbeid vil det være asymmetri mellom partene på flere nivå. Blant annet på hva deltakerne kan noe om. Hva slags innfalsvinkel de har til saken vil også påvirke hvordan de forstår saken og her vil det også være asymmetri mellom deltakerne.

I dag har jeg vært på et seminar om ledelse og konflikthåndtering i regi av Dragvollportalen. Disse hadde invitert psykolog Tor Halvorsen til å holde kurs med oss. Halvorsen understreket blant annet at vi når vi kommuniserer gjør dett på to plan: et saksplan og et forholdsplan. Dette henger sammen med min mening om at vi når vi kommuniserer alltid også skaper og opprettholder relasjoner. Kanskje skal jeg heller bruke dette som utgangspunkt for utforminge av en masteroppgave?

Konflikt som mulig mastertema?

Denne teksten er skrevet for en stund siden, men jeg setter den inn her, for jeg kommer til å diskutere dette temaet videre..

Konflikter har vært et tema som lenge har interessert meg. Denne interessen oppstod under arbeidet med en oppgave jeg hadde i psykologi. I denne oppgaven skrev jeg litt om hvordan konflikt ikke nødvendigvis trenger å være negativt. Det jeg skrev den gangen kan ganske godt oppsummeres i Linell og Luckmanns (1991?) uttalelse om at asymmetri alltid vil være et utgangspunkt for kommunikasjon. Uten en viss form for asymmetri, ville det ikke vært behov for kommunikasjon. Hvis vi hadde akkurat de samme tankene i hodet til samme tid – hva skulle vi da kommunisere?

Konfliktdefinisjonen jeg arbeidet med var med andre ord ganske vid. Og den kan på mange måter sees som nesten det samme som asymmetri. Når jeg nå lurer på å bruke et år på undersøke konflikter og bruker ordet konflikt framfor asymmetri er dette fordi jeg ønsker å se på konflikter der kommunikasjon ikke er fruktbar. Eventuelt en konfliktsituasjon der kommunikasjonen ikke er fruktbar. Jeg ønsker å undersøke hva en tredjepart kan gjøre og hvordan han/hun kan gjøre dette hva for å få i gang en dialog.

Konstruktiv kommunikasjon ble nevnt over. Med dette mente jeg at jeg vil undersøke hvordan man kan få partene til å søke forståelse og ikke å søke å vinne en argumentasjon eller liknende. Hvordan kan man få partene til å lytte til hverandre? Hvordan kan man få dem til å bygge opp et midlertidig delt forståingsrom? Hvordan kan man motivere til dette?

For å studere dette tenker jeg meg å bruke samtaler som materiale, fremfor tekst. Dette er kanskje fordi jeg lettest ser for meg at en tredjepart, som arbeider for å få partene til å forsøke å møte hverandre fremfor å treffe hverandre i kommunikasjonen, er involvert i samtaler og ikke i tekst. Jeg ser også en tendens i de ideene jeg har fått om masteroppgaver – en tendens som går i retning av at jeg ønsker å arbeide med muntlig kommunikasjon i min oppgave. vorforHvorfor? Det er jeg ikke sikker på.

Etter å ha hatt litt om virksomhetsanalyse i 2211, etter Gørils forelesninger hittil, samt etter å ha lest deler av Kari sin hovedoppgave og Marit Riis Johannsen sin masteroppgave tror jeg at jeg ønsker å gjøre en konversasjonsanalyse, etter hvert utvidet til en virksomhetsanalyse. Kari skriver om aktivitetstypeanalyse, men jeg tror hun har brukt det omtrent på samme måten som Marit bruker begrepet virksomhetsanalyse. En fullstendig virksomhetsanalyse slik Marit presenterte den i forelesningen på 2211 vil nok bli for omfattende for min masteroppgave. Å bruke virksomhetsanalyse som utgangspunkt og dermed belyse samtalen på ulike nivå ser jeg som hensiktsmessig – tror jeg : ) Som Scheuer viser oss i sin bok: Konversasjonsanalysen kan si oss mye, men litt mer kontekstinfo kan også endre vårt syn på hva som foregår i samtalen..

Etter at dette var tenkt ut hadde jeg en prat med Bjørg. Det viste seg at jeg har tenkt mye av det samme som hun gjør/har gjort. Materialet til Bjørg skal hentes fra møter i Konfliktrådet. Hun vil benytte en form for virksomhetsanalyse, men begynne med en ”samtalenær” CA -analyse, for så å benytte virksomhetsanalyse for å kunne gi et bredere bilde av samtalene. Dette likner veldig på det jeg så for meg å gjøre. Lager jeg en oppgave som er for lik Bjørg sin?

Etter denne samtalen sitter jeg med følelsen av at min store utfordring, dersom jeg fortsetter med å ville studere konflikter på denne måten, ligger i å finne et materiale. Bjørg kunne fortelle meg at det ikke var forsket noe særlig på Konfliktråds- situasjoner tidligere, men at par -terapi var mye undersøkt. Jeg ønsker derfor å finne en annen ”type” situasjon.


Et spørsmål til slutt: Det finnes vel kanskje andre innfallsvinkler til å skrive om konflikter på? Kanskje går det an å se på hvordan konflikter kan skape og drive fruktbare samtaler eller diskusjoner – der og da eller over tid..? Tema: Konflikt brukt til noe konstruktivt?

Eller burde jeg finne noe helt annet å bruke masteroppgaven til å undersøke? En ting er i hvert fall viktig for meg; at det jeg gjør kan brukes til noe : )

Sommeren er over

Da var sommeren over og studiene begynt igjen. Etter en deilig sommerferie har jeg nå begynt på masterstudier i språklig kommunikasjon. I tillegg skal jeg ta et fag som heter "Språklig kommunikasjon i organisasjoner", der vi blant annet skal jobbe litt for Aker Reinertsen her i Trondheim. Det ser med andre ord til å bli en travel høst. Likevel gleder jeg meg masse, for det ser ut til å bli en veldig spennende og interessant periode. Jeg ønsker evt. lesere en fin høst og lover å begynne fagskrivingen om ikke lenge
: )

Til Finn angående antall blogg-innlegg

I tillegg til hovedinnleggene her i bloggen min, har jeg et par kommentarer i min egen og andres blogger. Disse er:

Hos Linn til inlegget:
- Hva er en tekst? 1
- IKT som kompleksitetsreduserende teknologi innenfor språklig kommunikasjon 1
- Læring telepresence 2

I min egen:
- Slitne unge 1

Hos Daniel
- Om bloggbegrepet og forelesningen om blogg 1

Hos Morten Ove
- Hypertekst 1
- Telepresence 1

Hjemmeeksamen i gruppe

Jeg vil her benytte muligheten til å skrive hvor godt det har vært å ha hjemmeeksamen i gruppe. Tidlligere har jeg kun hatt hjemmeeksamen alene, og sammenliknet med det var denne hjemmeeksamenen rene himmelen : )

Jeg vil takke Paras, Morten Ove og Linn for et godt samarbeid. Det har vært hyggelig og gøy å jobbe med dere, og jeg har lært en masse av våre diskusjoner.

Ny gruppe

Jeg har byttet gruppe. Gruppen Linn, Paras og Morten Ove har vært så snille og tatt meg med i sin gruppe. Jeg legger derfor ut ink til deres bloger.

Samtale og blog i skjønn forening : )

Som alle på dette faget er godt kjent med nå, skal vi jo skrive 14 innlegg i blogen før eksamen. De fleste har også fått med seg at faglige innlegg i andres bloger også teller. I den forbindelse begynte jeg å gå igjennom for å finne mine innlegg i andres bloger, og i forsøket på å skaffe meg en oversikt over bloginnleggene mine gikk det opp for meg: Nesten alle mine innlegg er skrevet etter at jeg har diskutert med noen andre først. Selv om mange av innleggene handler om noe jeg har lest, er det slik at jeg har fått ideen til hva jeg skal skrive i blogen, når jeg har vært i samtale med andre eller under forelesning.

Ofte har bloginnleggene også utløst muntlige diskusjoner. Når jeg har møtt andre på faget har de av og til kommentert noe jeg har skrevet og vi har snakket litt videre om et spørsmål, en kommentar eller liknende. På denne måten har arbeidet med blogen gjort meg mer aktiv og involvert i faget AVS2220. Det at vi har vært nødt til å skrive her har jo også tvunget meg til å tenke igjennom og til å ta standpunkt til vanskelige spørsmål. Jeg har lært masse gjennom bruken av blog, og selv om jeg ikke vil erstatte ansikt-til-ansikt(a-t-a)-kommunikasjonen i undervisning, mener jeg at vår bruk av blog i AVS2220 er et sterkt argument for at IKT kan være et godt supplement til a-t-a-kommunikasjonen i undervisning og læring. Slik jeg opplever det har kombinasjonen skapt mer involvering og aktivitet enn man ville oppnådd uten blogene.

Slitne unge

I en samtale med min mor i påsken kommenterte hun at det var så mange unge som var så slitne. Dette var tydeligvis noe hun hadde snakket med sine kvinnelige arbeidskolleger om. De voksne damene på 40+ kunne ikke helt skjønne hvorfor disse unge alltid var så slitne. ”De har jo ikke barn og familie eller sånn. Også gjør de jo ingen ting hjemme, de bare flyr rundt.” Vi snakket litt om dette, min mor og jeg. Og vi kom til slutt fram til at det kanskje er andre ting enn barn og familie som gjør at unge mennesker føler seg slitne.

Vi fant blant annet ut at flere av disse unge (som jo er meg og barna til mammas kolleger) studerer. Det viste seg også at mange av oss unge jobber mye med skolen, samtidig som vi ønsker å delta i ulike aktiviteter utenom studiene. Konklusjonen vår ble at det er et annet press på unge mennesker nå enn før. Vi skal rekke mye, før vi stifter kjernefamilien. Ifølge min mor var det ikke like mange som var så opptatt av dette i hennes studiemiljø.

Jeg har tenkt litt på denne samtalen, og jeg tror at slitenheten også kan henge sammen med at vi har enormt stor tilgang på informasjon og relevante diskusjoner. Selv om de hadde tilgang til informasjon tidligere også: ”Det er så mange bøker en har lyst til å lese”, sa min mors kjæreste Einar som en karakteristikk på det å være student. I tillegg til alle bøkene har man i dag tilgang på utallige diskusjoner og tidsskriftartikler. I tillegg skal man ha et bredt perspektiv, gjerne en flerfaglig sammensetning av fag, samtidig som man skal ha god og oppdatert dybde kunnskap om spesialemner. En viktig utfordring, som har blitt mer og mer synlig for meg det siste året, er at vi skal vise verden at vi kan noe. Kunnskap har ikke lenger så stor verdi i seg selv. Du må vise at den er nyttig.

Nå virker jeg kanskje litt sytete, men det er ikke meningen å klage egentlig. Jeg vil bare påpeke at vi kanskje må tenke litt annerledes. Det er andre ting som kreves av meg enn av min mor. Det jeg gjør bør derfor også sees på i et litt annet lys, med litt andre kriterier?

(Dette innlegget er skrevet hjemme i påsken, men uten tilgang til internett. Jeg legger det derfor inn nå :) )